Barn må sikres at det legges til rette for at alle får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som et kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker og for å uttrykke egne meninger og følelser. Språket er en inngangsport til læring og erfaring og utvikles og fordypes i samspill.

«Arbeid med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling». (Rammeplan for barnehagen 2017)

Arbeid med språk og språkstimulering faller derfor naturlig inn som en integrert del av barnehagehverdagen.

Under denne fanen settes fokus på den talespråklige utviklingen og det gis praktiske tips og inspirasjon til å fremme tale gjennom munnmotoriske øvelser, øvelser for å fremme språklig bevissthet og fonologisk bevissthet. Til slutt finnes det tips til hvordan fremme et godt talespråkmiljø for barn som har en tale preget av manglende taleflyt og stamming.

Språklig bevissthet

Å utvikle Språklig bevissthet betyr at barnet kan se bort fra språkets innhold, det vil si hva ordene betyr og reflektere over språkets form og funksjon. Barn fokusere på språkets formside når de lytter til hvordan ordene høres ut, istedenfor å tenke på hva de betyr. Uten språklig bevissthet vil ikke barn forstå spørsmål som «Hvilken lyd begynner måne på? De vil tenke på den lysende planeten på kveldshimmelen, men ikke hvilke lyder/fonemer som inngår i ordet.

Les mer om språklig bevissthet her

Språklyder

Å uttale språklyder «riktig» handler om å lærer seg språklydsystemet vi bruker i norsk og produsere de ulike språklydene. Hvor og hvordan i munnen lages språklydene?  Uttalested; hvor i munnen en lyd lages. Den kan lages foran, bak, oppe eller nede i munnen. Uttalemåte; hvordan lager vi lyden?

Å produsere lydene handler om å utvikle tilstrekkelig muskulær kontroll, det vi si artikulasjon av lydene. Siden barnet ikke kan uttale alle språklydene artikulatorisk riktig fra begynnelsen av, er det vanlig med forenklinger av «det voksne» språklydsystemet og ikke en språkvanske. Det er heller ikke uvanlig at barn bytter ut en vanskelig lyd med en som er lettere å uttale.

Les mer om språklyder her

Fonologiske vansker

Barn med fonologiske vansker har problemer med å tilegne seg lydsystemet i språket og deres uttale av språklyder er uforståelig for de som ikke kjenner barnet ekstra godt. Øvrige språklige ferdighetene som språkforståelse og grammatikk er aldersadekvate hos disse barna.

Motorisk/artikulatorisk har ikke barna spesielle vansker med å produsere språklydene i forhold til forventet alder. Vansken rettes mot at det dreier seg om en svekket fonologisk bevissthet. Svekket fonologisk bevissthet innebærer generelt vansker med å rette oppmerksomheten mot selve språklydene i tale og skille dette fra mening/innhold (Howell og Dean, 1994). For noen av disse barna kan den fonologiske vansken vise seg som vansker med å rime, oppfatte alle stavelsene i et ord og vansker med å oppfatte første lyd (ved 5 år). Et klassisk eksempel er barnet oppfatter andres uttaleforenklinger, men ikke sine egne.

Dersom uttaleforenklinger vedvarer og talen fremdeles er uforståelig ved fire til fem års alder kan det henvises til Pedagogisk fagsenter slik at foreldrene og barnehagen kan få veiledning om hvordan de kan stimulere den videre språklydsutviklingen.

Les mer om fonologiske vansker her

Stamming og taleflytvansker

Stamming er en talemotorisk vanske som innebærer ufrivillige stopp i taleflyten hos den som snakker. Stammingen kan ha en form og et omfang som hindrer personen i å uttrykke seg slik han eller hun ønsker. Det antas at vansken har et nevrologisk opphav samtidig som vi vet at stamming kan påvirkes av mange ulike forhold: språklige, motoriske, emosjonelle og/eller sosiale (Statped).

Les mer om småbarnsstotring, stamming og talevansker her