Å uttale språklyder «riktig» handler om å lærer seg språklydsystemet vi bruker i norsk og produsere de ulike språklydene. Hvor og hvordan i munnen lages språklydene? Uttalested; hvor i munnen en lyd lages. Den kan lages foran, bak, oppe eller nede i munnen. Uttalemåte; hvordan lager vi lyden? Lyder lages med varierende kjeveåpning, lepperunding, smale lepper, med lukkede lepper eller med at fortennene forsiktig er i nærheten av underleppen og med variasjon i bruk av pust/luftstrøm.
Det å lære lyden i et språk er ikke bare å mestre å uttale av lydene, men også å oppfatte språklydene som en meningsskillende enhet. Barnet må oppfatte forskjellen mellom språklyder som gir ord ulik betydning som for eksempel P og B i «pil» og «bil».
Å produsere lydene handler om å utvikle tilstrekkelig muskulær kontroll, det vi si artikulasjon av lydene. Siden barnet ikke kan uttale alle språklydene artikulatorisk riktig fra begynnelsen av, er det vanlig med forenklinger av «det voksne» språklydsystemet og ikke en språkvanske. Det er heller ikke uvanlig at barn bytter ut en vanskelig lyd med en som er lettere å uttale,
Det at barnet sier «tate» i stedet for «kake» og «do» for «god» er det mange barn som gjør fordi det tar tid å oppøve muskulær kontroll for å beherske lyder som er artikulatorisk vanskeligere. Likeens er det vanlig at barn erstatter rulle R med en L eller en J lyd. Det er også vanlig at barn «lesper når de produserer en S lyd fordi lyden uttales med tungen mellom tennene. Det er vanlig å forenkle konsonantforbindelser fordi det krever flere artikulatoriske skift og et eksempler på dette er at barnet vil si «nø framfor snø». Det er også vanlig å erstatte L lyden med en J lyd slik at «løve blir uttalt jøve» fordi en L lyd er vanskeligere å produsere artikulatorisk.
Hvis uttalen av språklydene og dermed ordene ikke er riktig uttalt kan det skyldes manglende munnmotoriske ferdigheter eller at barnet ikke har kommet så langt i sin artikulatoriske utvikling.
Det kan også handle om fonologiske vansker, det vil si problemer med å tilegne seg språklydssystemet. Fonologiske vansker beskrives i eget punkt.
Generelt kan en si at de fleste språklyder bør falle på plass når barnet er mellom 4 og 5 år. Unntakene er /r/s/ som regel kommer på plass når barnet begynner på skolen.
En oversikt over når de fleste norske barn tilegner seg de ulike språklydene (Preus 1982)
3 år: vokalene og /m/ /p/ /h/
4 år: /h/ /t/ /d/ /j/ /f/ /v/ /l/
5 år: /l/ /k/ /g/ /ng/
6 år: /r/
7 år: /r/ /s/ etter tannfellingen
9 år: /kj/ /skj/
Disse tidsangivelsene må ikke sees på som normer, men som retningsgivende for når det bør være en viss oppmerksomhet på språklydene barnet ikke mestrer eller anvender.
En oversikt over ulike typer uttalevansker (Preus 1982)
Fonologiske prosesser som er vanlige i barns språkutvikling frem mot fire årsalder. Dette er vanlige forenklinger og ikke språkfeil, men en del av den normale språktilegnelsesprosessen.
- Utelatelse av siste lyd: «Båt blir bå» og «bil blir bi»
- Forenkle konsonantforbindelser: Konsonantforbindelser er vanskeligere å uttale enn forbindelser som består av en konsonant og vokal. Barnet utelater derfor en eller flere konsonanter. «spise blir pise» og «sko blir ko».
- Redusere antall stavelser: Barnet utelater trykklette stavelser for å forenkle ordet, «garasje blir garasj» og «paraply blir paply».
- Fronting: Barnet erstatter de bakre lydene /k/g/ng/ med tilsvarende lyder som produseres foran i munnen, det vil si /t/d/n/. Dette fører til at «ku blir tu» og «gutt blir dutt».
- Erstatning før artikulatorisk mestring: Barnet erstatter lyder de ikke mestrer artikulatorisk ennå med en annen lyd. /l/ erstattes ofte med /j/. Rulle /r/ erstattes som regel med /l/j/. /s/ uttales ofte med tungen mellom tennene, slik at det blir lyden vi kaller lesping.
Ressurser
- Hefte fra Pedagogisk fagsenter om munnmotorikk; heftet inneholder temaene sanseerfaring for ansiktet, sansetrening for munnhulen og styrketrening for kjeve, lepper og tunge, munnmotorisk historie og sang som kan brukes munnmotorisk:
- Hefte fra Pedagogisk fagsenter: Språklydjakt finne T-D og N lyden:
- Hefte fra Pedagogisk fagsenter: Språklydjakt finne K-G-NG lyden:
- Hefte fra Pedagogisk fagsenter: Språklydjakt finne friksjonslydene:
- Ingebjørg Skaug. Norsk språklydlære med øvelser
Nettressurser