Leke- og språkmiljø

Å gi barn tilgang til språk og kommunikasjon er en av de viktigste oppgavene vi har i barnehagen. Språk er en del av et hele, og tilegnes gjennom opplevelser er i samhandling med andre. På denne måten blir ordene knyttet til erfaringer, opplevelser og følelser. Leken har en sentral plass i barns liv og har egenverdi. Lek er samtidig en viktig arena for barns sosial- og språklig utvikling, og gjennom lek bygger barnet relasjoner og får ta del i et fellesskap.

I Rammeplanen (2017) legges det vekt at barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barns utvikling og læring gjennom omsorg, lek, læring og danning. Barn lærer med hele seg ved bruk av alle sanser i samspill med andre og omgivelsene, hvor de får se, høre, røre og gjøre.

Barnehagen skal tilrettelegge for  et stimulerende og inkluderende miljø både ute og inne hvor alle kan delta på  sine premisser. Gjennom felles opplevelser og ved å introdusere barn for nye situasjoner, temaer, sanger, musikk og materialer kan vi gi næring til leken, kreativiteten, støtte forståelsen, barns utforskertrang og vennskap.
 

Språkarbeid i barnehagen – Lesesenteret

Skrivesenteret

Språkløyper

 

Sprell i jungelen

Spennende opplevelser i varme fellesskap beriker leken og gjør at nye vennskap oppstår! Sprell i jungelen er en inkluderende praksis der barn får utvikle et rikt språk i et musisk og sanselig lekeunivers.
Sprell i jungelen
Musikkens muligheter for foreldre og barn

 

Språklig og kulturelt mangfold

Alle trenger å kjenne trygghet og tilhørighet for å lære. Barnehagens oppgave er å skape inkluderende fellesskap der språklig og kulturelt mangfold er en ressurs.

I Rammeplanen (2017) står det at barnehagen skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen. Videre skal barnehagen støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse.

Pedagogisk fagsenter har utarbeidet et idé og ressurshefte til lek og gode samspill i små grupper:

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

NAFO OsloMet Språkarbeid

NAFO OsloMet – Mangfold i barnehagen

NAFO OsloMet – En veileder om flerspråklige arbeid i barnehagen

Støttemateriell til Rammeplanen/webinar-Språkligmangfold

Det flerspråklige bibliotek

Artikkel – Grenser for norskhet?

Fysisk miljø

Det fysiske miljøet inne og ute bidrar til å gi barn ulike erfaringer som kan berike og motivere barns utforskertrang, kreativitet, lekelyst og læring. Det kan skape inkluderende møteplasser der gode samspill og vennskap kan oppstå. Tenk igjennom hva dere tilbyr og hvilke erfaringer dere tilrettelegger for – om det gir rom for utforskning, undring, fysisk utfoldelse og varierte sanseerfaringer. Her finner du noen linker for inspirasjon:

Barnehagens fysiske inne og utemiljø

Forskerfrø

Fantasifantasten

 

Materialer og materialitet

Det er ikke bare rommets utforming som påvirker hvilke erfaringer og muligheter barna får –  det gjør også de materialene og lekene vi har tilgjengelige. Ulike materialer gir ulike muligheter. Åpne udefinerte materialer kan bidra til større kreativitet og nye interesser. Andre ganger kan mer definerte leker gi støtte i leken og bidra til et felles fokus. 

Leire, naturmaterialer, papir og papp i ulike teksturer, gjenbruksmaterialer i ulike former, maling, pensler, fargeblyanter, tusje, kullstift, stoff i ulike varianter er noen eksempler på materialer som bør være tilgjengelige på en eller annen måte.

Udir – Film Hva er kreativitet?

MUV-kreativt-gjenbrukssenter

Strategiplan fra Regjeringen: Skaperglede, engasjement og utforskertrang

BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) skal bidra til at barn, unge og familiene deres får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Dette gjelder særlig for familier det er knyttet bekymringer til. BTI er en organisasjonsmodell. Den er laget for å bedre samhandlingen mellom de ulike kommunale tjenestene som jobber med utsatte barn og unge.
Modellen har tre grunnleggende formål:
• Tidlig identifisering og tidlig innsats
• Bedre samordning av kommunalt (og statlig) tjenestetilbud
• Medvirkning

BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) skal bidra til at barn, unge og familiene deres får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Dette gjelder særlig for familier det er knyttet bekymringer til. BTI er en organisasjonsmodell. Den er laget for å bedre samhandlingen mellom de ulike kommunale tjenestene som jobber med utsatte barn og unge.
Modellen har tre grunnleggende formål:
• Tidlig identifisering og tidlig innsats
• Bedre samordning av kommunalt (og statlig) tjenestetilbud
• Medvirkning

Hvorfor
Alle barn har rett til en trygg oppvekst, men det er dessverre slik at mange barn og unge i Norge vokser opp med utrygge omsorgspersoner. Det å bli utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep i barndommen kan ha svært alvorlige konsekvenser for helse og utvikling. Ansatte som jobber med barn og unge bør:
• Ha kompetanse i å snakke med barn og unge de er bekymret for.
• Være oppmerksomme på tegn og signaler som gir grunn til bekymring for barn og unge og dokumentere disse.
• Handle på bakgrunn av bekymringene de har for barn og unge
• Ha god kunnskap om opplysningsplikten til barnevernet og avvergelsesplikten, og vite hvordan de skal handle for å overholde disse.

Handlingsveilederen gir oss hjelp til å definere uroen vi kjenner, og hvordan veien er videre.
Tjenesteinformasjonen gir oss en oversikt over hvilke tilbud bydelen har, og hvordan vi kan opprette kontakt.

Målet er å gjøre det offentlige tjenestetilbudet mer effektivt for utsatte barn, unge og familier. Målgruppen for BTI-modellen er barn og unge som har behov for hjelp, støtte og oppmerksomhet i korte eller lengre perioder i livet. Målgruppen er 0 til 23 år.
Modellen er opprinnelig hentet fra Danmark og er gjennom åtte pilotkommuner tilpasset norske forhold. Den danske modellen var i utgangspunktet rettet mot barn og unge i familier med rusmisbruk eller sinnslidelser. Den norske har fått et bredere nedslagsfelt og omfatter i prinsippet alle former for bekymringer, både små og store.

Hvordan
Tidlig innsats innebærer å gjøre en mest mulig treffsikker identifisering av risikoutsatte barn og unge, samt å sette i gang tiltak så tidlig som mulig. Basistjenester, som barnehage og skole, har en viktig rolle i BTI. Dette gjelder både rollen med å identifisere barn i risiko og å iverksette tiltak tidlig. Men oppgaven med å identifisere barn som bekymrer vil også være et ansvar for andre tjenester, både hjelpetjenestene rettet mot barn (helsesøstertjenesten, PPT og barnevern) og tjenester rettet mot voksne. Voksentjenestene har et spesielt ansvar med å identifisere barn som pårørende.

BTI-modellen beskriver prosesser i tjenesteapparatet. De fire prosessene er:
• Identifisering
• Lokal innsats
• Tverretatlig samarbeid
• Komplekst samordning/barneverntjeneste

Hva er BTI for foreldre?
Tidlig innsats betyr at vi skal sette i gang tiltak for et barn med en gang det er behov for det, når som helst både i barnehagen og i skoleløpet:
• Vi skal være tilgjengelige for det dere lurer på
• Vi tar opp tidlig om det er noe vi undrer oss over, og spør om det er noe vi kan bistå med
• Vi bruker de andre fagpersonene i bydelen til å spille oss gode, er det temaer som gjelder din familie, som vi kan lite om, spør vi andre om støtte.

Hvordan kan dere merke vårt fokus på tidlig innsats?
• Vårt mål er at barn, unge og foreldre i bydelen:
• opplever et helhetlig og godt koordinert tjenestetilbud
• kontaktes tidlig av tjenesteapparatet ved økt oppmerksomhet
• opplever medvirkning, både gjennom møter, åpenhet rundt samtykkebehov og felles tilgang til stafettlogg
• når dere har behov for støtte, opplever avlastning i forhold til koordinering av tjenestene

Vi vil at du/dere skal oppleve at:
• vi byr på oss selv og bygger tillit gjennom trygge relasjoner
• vi løfter frem positive sider og anerkjenner gode intensjoner
• vi gir håp og viser at vi bryr oss
• vi reflektere sammen med familien og deler vår undring tidlig
• vi tar utgangspunkt i familiens behov og etterspør tilbakemeldinger