Barn med fonologiske vansker har problemer med å tilegne seg lydsystemet i språket og deres uttale av språklyder er uforståelig for de som ikke kjenner barnet ekstra godt. Øvrige språklige ferdighetene som språkforståelse og grammatikk er aldersadekvate hos disse barna.
Motorisk/artikulatorisk har ikke barna spesielle vansker med å produsere språklydene i forhold til forventet alder. Vansken rettes mot at det dreier seg om en svekket fonologisk bevissthet. Svekket fonologisk bevissthet innebærer generelt vansker med å rette oppmerksomheten mot selve språklydene i tale og skille dette fra mening/innhold (Howell og Dean, 1994). Med fonologiske vansker menes et underutviklet eller avvikende lydsystem, som viser seg i form av avvikende mønstre i talen (Howell og Dean 1994, Leonard, 2000). For noen av disse barna kan den fonologiske vansken vise seg som vansker med å rime, oppfatte alle stavelsene i et ord og vansker med å oppfatte første lyd (ved 5 år). Et klassisk eksempel er barnet oppfatter andres uttaleforenklinger, men ikke sine egne.
Fonologiske vansker vises som vansker med;
- Å skille/diskriminere mellom lyder.
- Redusert evne til å holde lydene i korttidsminnet.
- Å organisere lyder i leksikon/langtidsminne dvs. evnen til å utlede og organisere fonologiske strukturer og regler.
Sekundært kan vansker forsterkes av svekket språklæringsmiljø, og perioder med redusert hørsel relatert til ørebetennelser og væskesamling i mellomøret.
Fonologiske prosesser det er viktig å være oppmerksom på i barnets tale og som kan indikere at barnet strever med å tilegne seg språklydsystemet. Klassifiseringen er hentet fra Preus 1982 ;
- Når barnet forveksler vokaler og erstatte en vokal med en annen vokal.
- Backing; dette vil si at barnet erstatter de fremre lydene /t/d/n/ med tilsvarende lyder som produseres bak i munnen, det vil si /g/k/ng/. Barnet erstatter da med lyder som er vanskeligere å artikulere. Et slik eksempel er når «tog» uttales «kog» og «due-gue».
- Stopping; barnet uttaler friksjonslydene med et fullstendeig lukke, slik at lyden stoppes. Dette innebærer at «fisk-pisk», «sann-tann» og «vann blir bann». Denne prosessen ble betraktet som en vanlig prosess, men har nå kommet på listen over prosesser som kan indikere fonologiske vansker.
- H-isering: barnet bytter ut enkelte språklyder gjerne i starten av ord, med /h/. Eksempel /sol/uttales /hol/.
- Utelatelse av første lyd. Eksempel: /båt/uttales /åt/.
- Sterkt forenklet språklydsystem med få konsonanter og/eller vokaler
Evnen til økt fonologisk bevissthet vil modes over tid hos alle barn. «Bornholmsprosjektet» (Høien og Lundberg, 2012) og (H. Nordal, 2018) vister til at stimulering av spesielt fonologisk bevissthet er en av nøklene for å mestre senere lese og skriveferdigheter.
Ta kontakt med Pedagogisk fagsenter for å få en kartlegging av om vanskene med språklyder skyldes artikulasjonsvansker eller fonologiske vansker.
Pedagogisk fagsenter kan gi veiledning til barnehage og foreldre dersom det etter kartlegging viser seg at barnet strever med fonologiske vansker. Da gis det veiledning i «POPT» og «Metafon «metodene. Disse er metodene er psykoligvistiske intervensjonsmetoder som brukes til barn med uttalevansker.
Ressurser
Språklig bevissthetsaktiviteter, se eget skriv og vedlegg med bilder: